Et Trading System

EUs utslippshandelssystem EU ETS. EUs utslippshandelssystem EU ETS er en hjørnestein i EUs politikk for å bekjempe klimaendringer og dens nøkkelverktøy for å redusere klimagassutslipp kostnadseffektivt. Det er verdens første store karbonmarked og gjenstår den største one. operates i 31 land alle 28 EU-land pluss Island, Liechtenstein og Norway. limits utslipp fra mer enn 11.000 kraftige energibruk installasjoner kraftverk industrielle anlegg og flyselskaper som opererer mellom disse landene. dekker rundt 45 av EUs klimagasser utslipp. Et hette - og handelssystem. EU ETS fungerer på cap og trade-prinsippet. En cap er satt på det totale mengden av visse drivhusgasser som kan sendes ut av installasjoner som dekkes av systemet. Hetten blir redusert over tid, slik at total utslippene faller. Med capen mottar eller kjøper selskaper utslippskvoter som de kan handle med hverandre etter behov. De kan også kjøpe begrensede mengder internasjonale kreditter fra utslipp ionbesparende prosjekter rundt om i verden Grensen på det totale antall kvoter som er tilgjengelig, sikrer at de har en verdi. Etter hvert år må et selskap gi opp nok kvoter til å dekke alle sine utslipp, ellers blir det pålagt bøter. Hvis et selskap reduserer sine utslipp, det kan holde reservedelene for å dekke fremtidige behov eller ellers selge dem til et annet selskap som ikke har tillatelser. Levering gir fleksibilitet som sikrer at utslippene reduseres hvor det koster minst å gjøre det. En robust karbonpris bidrar også til investeringer i rent, lavt - karbon teknologier. Viktige funksjoner i fase 3 2013-2020. EU ETS er nå i sin tredje fase vesentlig forskjellig fra fase 1 og 2.De viktigste endringene er. En enkelt, EU-wide cap på utslipp gjelder i stedet for den forrige system av nasjonale caps. Auctioning er standardmetoden for tildeling av kvoter i stedet for gratis tildeling, og harmoniserte tildelingsregler gjelder for kvotene som fortsatt gis bort gratis. Flere sektorer og gasser inkluderer d.300 millioner kvoter avsatt i New Entrants Reserve for å finansiere utplassering av nyskapende fornybar energiteknologi og karbonfangst og lagring gjennom NER 300-programmet. Sektorer og gasser dekket. Systemet dekker følgende sektorer og gasser med fokus på utslipp som kan måles, rapporteres og verifiseres med høyt nøyaktighet. Karbondioksid CO 2 fra kraft - og varmeproduksjon. Energiintensive industrisektorer, inkludert oljeraffinaderier, stålverk og produksjon av jern, aluminium, metaller, sement, lime, glass, keramikk, papirmasse, papir, papp, syrer og bulk organisk kjemikalieavfall. Nitrogenoksid N 2 O fra produksjon av salpetersyre, adipin - og glyoksylsyrer og glyoksalperfluorokarboner PFC fra aluminiumproduksjon. Participering i EU ETS er obligatorisk for selskaper i Disse sektorene, men i enkelte sektorer inngår bare planter over en viss størrelse. visse små installasjoner kan utelukkes dersom regjeringer innfører finanspolitiske eller andre m easures som vil kutte utslippene med tilsvarende beløp. I luftfartssektoren, frem til 2016, gjelder EU ETS kun for fly mellom flyplasser i EØS. Deltakende utslippsreduksjoner. EUs ETS har vist at det setter pris på karbon og handel med det kan fungere Utslipp fra installasjoner i ordningen faller som forventet med rundt 5 sammenlignet med begynnelsen av fase 3 2013, se 2015-tall. I 2020 vil utslippene fra sektorer som omfattes av systemet bli 21 lavere enn i 2005. Utviklingen av karbonmarkedet. I 2005 er EU ETS verdens første og største internasjonale handel med utslippsrenter, og står for over tre fjerdedeler av internasjonal karbonhandel. EUs ETS er også inspirerende for utviklingen av utslippshandel i andre land og regioner EU har som mål å knytte EU ETS med andre kompatible systemer. EUs generelle ETS-lovgivning. Karbonmarkedsrapporter. Revisjon av EUs ETS for fase 3.Legislativ historie til direktiv 2003 87 EC. Work før kommisjonens forslag til forslag til forslag fra oktober 2001, saksjonens reaksjon på lesing av forslaget i Rådet og parlamentet, inkludert rådets felles holdning. Åpne alle spørsmål. Spørsmål og svar på det reviderte EUs utslippshandelssystem desember 2008. Hva er målet av utslippshandling. Målet med EUs utslippshandelssystem EU ETS er å hjelpe EUs medlemsstater til å oppfylle sine forpliktelser om å begrense eller redusere klimagassutslipp på en kostnadseffektiv måte. Slik at deltagende selskaper kan kjøpe eller selge utslippskvoter, betyr at utslippsreduksjoner kan oppnås minst. EU ETS er hjørnesteinen i EUs strategi for bekjempelse av klimaendringer Det er det første internasjonale handelssystemet for CO 2 - utslipp i verden og har vært i drift siden 2005 Fra og med 1. januar 2008 gjelder det ikke bare til de 27 EU-medlemsstatene, men også til de tre andre medlemmene av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Norge, Island og Liechtenstein. Det dekker for tiden over 10, 000 installasjoner i energi - og industrisektoren som er kollektivt ansvarlige for nesten halvparten av EUs utslipp av CO 2 og 40 av sine totale klimagassutslipp. En endring av EUs ETS-direktiv som ble vedtatt i juli 2008, vil bringe luftfartssektoren inn i systemet fra 2012.Hvordan fungerer utslippshandelen. EU ETS er et deksel - og handelssystem, det vil si at det hevder det totale utslippsnivået, men innenfor denne grensen tillater deltakerne i systemet å kjøpe og selge kvoter som de kreve Disse kvotene er den felles handelsvalutaen i hjertet av systemet. En tillatelse gir innehaveren rett til å avgi et tonn CO 2 eller tilsvarende mengde av en annen klimagass. Hetten på det totale antall kvoter skaper knaphet i markedet. I den første og andre handelsperioden under ordningen måtte medlemslandene utarbeide nasjonale tildelingsplaner NAP som bestemmer deres totale utslipp av utslipp av utslipp og hvor mange utslippsutgifter ea installasjon i landet mottar Ved utgangen av hvert år skal installasjonene gi overgivelsesgodtgjørelser tilsvarende utslippene deres. Bedrifter som beholder sine utslipp under nivået av kvotene sine, kan selge sine overskytende kvoter. De som har problemer med å holde utslippene i tråd med deres kvoter, har en valg mellom å treffe tiltak for å redusere sine egne utslipp, for eksempel å investere i mer effektiv teknologi eller ved å bruke mindre karbonintensive energikilder eller kjøpe de ekstra kvotene de trenger på markedet, eller en kombinasjon av de to slike valgene vil sannsynligvis bli bestemt av slektning kostnader På denne måten reduseres utslippene hvor det er mest kostnadseffektivt å gjøre. Hvor lenge har EU ETS vært i drift. EU ETS ble lansert 1. januar 2005 Den første handelsperioden løp i tre år til utgangen av 2007 og var en læring ved å gjøre fase for å forberede seg til den avgjørende andre handelsperioden. Den andre handelsperioden begynte 1. januar 2008 og løper for fem år fram til utgangen av 2012 Viktigheten av den andre handelsperioden skyldes at den sammenfaller med Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, der EU og andre industrialiserte land må oppfylle sine mål for å begrense eller redusere klimagassutslippene. Den andre handelsperioden EU ETS-utslippene har blitt avkortet til rundt 6 5 under 2005 nivåer for å sikre at EU som helhet, og medlemslandene individuelt, leverer sine Kyoto-forpliktelser. Hva er de viktigste erfaringene fra erfaring så langt. EU ETS har satt pris på karbon og bevist at handel med drivhusgassutslipp fungerer Den første handelsperioden har vellykket etableringen av fri handel med utslippskvoter i hele EU, satte inn den nødvendige infrastrukturen og utviklet et dynamisk karbonmarked. Miljøfordelen til Første fase kan begrenses på grunn av overdreven tildeling av kvoter i enkelte medlemsstater og enkelte sektorer, hovedsakelig grunnet tillit til e Oppdragsprosjektene før verifiserte utslippsdata ble tilgjengelig under EU ETS. Da offentliggjøring av verifiserte utslippsdata for 2005 fremhevet denne overallokering, reagerte markedet som forventet ved å senke markedsprisen på kvoter. Tilgjengeligheten av verifiserte utslippsdata har gjort det mulig å Kommisjonen skal sørge for at kapasiteten på nasjonale tildelinger i andre fase er satt til et nivå som gir reelle utslippsreduksjoner. I tillegg til å understreke behovet for verifiserte data har erfaringen hittil vist at større harmonisering innenfor EUs ETS er viktig for å sikre at EU oppnår sine mål for utslippsreduksjoner minst og med minimal konkurranseforvrengning. Behovet for mer harmonisering er klart med hensyn til hvordan kapasiteten på de totale utslippstillatelsene er satt. De to første handelsperioder viser også at det er mange forskjellige nasjonale metoder for tildeling av godtgjørelser til installasjoner truer rettferdig konkurranse i det indre marked Fu Videre er det behov for større harmonisering, avklaring og forfining med hensyn til systemets omfang, tilgangen til kreditter fra utslippsreduksjonsprosjekter utenfor EU, betingelsene for å knytte EU ETS til utslippshandelssystemer andre steder og overvåking, verifisering og rapporteringskrav. Hva er de viktigste endringene i EU ETS og når vil de søke? De avtalte designendringene vil gjelde fra tredje handelsperiode, det vil si januar 2013 Mens forberedende arbeid vil bli igangsatt umiddelbart, vil gjeldende regler ikke endres frem til januar 2013 for å sikre at regulatorisk stabilitet opprettholdes. EU ETS i tredje periode vil være et mer effektivt, mer harmonisert og rettferdig system. Økt effektivitet oppnås ved en lengre handelsperiode 8 år i stedet for 5 år, en robust og årlig redusert utslippskap 21 reduksjon i 2020 sammenlignet med 2005 og en betydelig økning i auksjonen fra mindre enn 4 i fase 2 til m malm enn halvparten i fase 3.Mer harmonisering er blitt avtalt på mange områder, blant annet med hensyn til cap-setting en EU-wide cap i stedet for nasjonale caps i fase 1 og 2 og reglene for overgangsfri allokering. systemet har blitt vesentlig økt ved overgangen til EU-ledige tildelingsregler for industriinstallasjoner og ved innføring av en omfordelingsmekanisme som gir nye medlemsstater mulighet til å auksjonere flere kvoter. Hvordan sammenligner den endelige teksten med det opprinnelige kommisjonens forslag. klima - og energimålene som ble vedtatt av Det europeiske forårsmøtet 2007, er opprettholdt, og den overordnede arkitekturen i Kommisjonens forslag til EUs ETS forblir intakt. Det vil si at det vil være en EU-bred het på antall utslippskvoter og dette cap vil senke årlig langs en lineær trendlinje, som vil fortsette utover slutten av den tredje handelsperioden 2013-2020 Hovedforskjellen i forhold til forslaget er vil auksjonering av kvoter bli gradvis innfaset. Hva er de viktigste endringene i forhold til forslaget fra Kommisjonen. I sammendraget er de viktigste endringene som er gjort i forslaget som følger. De enkelte medlemsstatene får en valgfri og midlertidig unntak fra regelen om at ingen kvoter skal tildeles gratis til elektrisitetsgeneratorer fra 2013 Dette alternativet til å fravike er tilgjengelig for medlemsstater som oppfyller visse betingelser knyttet til sammenkobling av elnett, andel av et enkelt fossilt brensel i elproduksjon og BNP-innbygger i forhold til gjennomsnittet for EU-27 I tillegg er mengden gratis kvoter som en medlemsstat kan tildele kraftverk begrenset til 70 karbondioksidutslipp av relevante anlegg i fase 1 og avtar i årene etterpå. Videre Fri allokering i fase 3 kan kun gis til kraftverk som er i drift eller under bygging senest ved utgangen av 2008. Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Det vil være flere detaljer i direktivet om kriteriene som skal brukes til å bestemme sektorer eller delsektorer som anses å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje og en tidligere offentliggjøring av Kommisjonens liste over slike sektorer 31 Desember 2009 Videre vil det bli gjenstand for gjennomgang når en tilfredsstillende internasjonal avtale er nådd, og installasjoner i alle utsatte næringer vil motta 100 gratis kvoter i den utstrekning de bruker den mest effektive teknologien. Den frie allokering til industrien er begrenset til andelen av disse industriene utslipp i totale utslipp i 2005 til 2007 Det totale antall kvoter som tildeles gratis til installasjoner i industrisektorer, vil avta årlig i takt med nedgangen i utslippstakten. Medlemsstatene kan også kompensere visse installasjoner for CO 2 - kostnader overført i elektrisitetsprisene dersom CO 2 - kostnader kan ellers utsette dem for risiko for karbonlekkasje. Kommisjonen har forpliktet seg til å endre Fellesskapets veiledning linjer på statsstøtte til miljøvern i denne forbindelse Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Nivået på auksjonering av kvoter for ikke-eksponert industri vil øke lineært som foreslått av Kommisjonen, men i stedet for å nå 100 innen 2020 vil det nå 70, med sikte på å nå 100 innen 2027. Som foreslått i Kommisjonens forslag vil 10 av godtgjørelsene for auksjonering bli omfordelt fra medlemsstater med høy inntekt per innbygger til de med lav inntekt per innbygger for å styrke den finansielle kapasiteten av sistnevnte å investere i klimavennlige teknologier Det er lagt til en bestemmelse om en annen omfordelingsmekanisme på 2 av auksjonerte kvoter for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i klimagassutslippene sammenlignet med referansjonsåret ved Kyoto-protokollen. Andelen av auksjonsinntekter som medlemsstater anbefales å bruke for å bekjempe og tilpasse seg klimaendringer, hovedsakelig innenfor E U, men også i utviklingsland, heves fra 20 til 50. Teksten gir en oppfølging av det foreslåtte tillatte bruksnivået for JI CDM-kreditter i 20-scenariet for eksisterende operatører som mottok de laveste budsjettene for import og bruk slike kreditter i forhold til tildelinger og tilgang til studiepoeng i perioden 2008-2012 Nye sektorer, nytilkomne i perioden 2013-2020 og 2008-2012 vil også kunne bruke studiepoeng. Det totale beløpet som kan bli brukt vil imidlertid , ikke overstige 50 av reduksjonen mellom 2008 og 2020 Basert på en strengere utslippsreduksjon i sammenheng med en tilfredsstillende internasjonal avtale, kunne Kommisjonen tillate ytterligere tilgang til CER og ERUer for operatører i fellesskapsordningen Se svar på spørsmål 20 nedenfor. fortjeneste fra auksjonering 300 millioner kvoter fra reserven til nye aktører vil bli brukt til å støtte opptil 12 demonstrasjonsprosjekter og prosjekter for karbonfangst og lagring som demonstrerer innovative teknologier for fornybar energi En rekke vilkår er knyttet til denne finansieringsmekanismen Se svar på spørsmål 30 nedenfor. Muligheten til å velge ut små forbrenningsanlegg hvis de er underlagt tilsvarende tiltak, er utvidet til å dekke alle små installasjoner uansett aktivitet, utslippstærskelen har vært økt fra 10 000 til 25 000 tonn CO 2 per år, og kapasitetstærskelen som forbrenningsanlegg må oppfylle, er også økt fra 25 MW til 35 MW. Med disse økte terskelene vil andelen utslippsutslipp som potensielt kunne utelukkes fra utslippshandelen systemet blir betydelig og derfor er det lagt til en bestemmelse for å muliggjøre en tilsvarende reduksjon av EU-brutto på kvoter. Hvis det fortsatt er nasjonale tildelingsplaner NAPs. No I deres NAPs for første 2005-2007 og andre 2008- 2012-handelsperioder fastsatte medlemsstatene den totale mengden kvoter som skulle utstedes, og hvordan disse skulle tildeles til de berørte installasjonene Denne tilnærmingen har gitt betydelige forskjeller i tildelingsregler, noe som skaper incitament for hver medlemsstat til å favorisere sin egen industri, og har ført til stor kompleksitet. Fra og med den tredje handelsperioden vil det bli en felles EU-dekning og kvoter vil bli allokert på grunnlag av harmoniserte regler. Nasjonale tildelingsplaner vil derfor ikke være nødvendig lenger. Hvordan skal utslippstakten i fase 3 bestemmes. Reglene for beregning av EU-dekk er som følger. Fra 2013 er Totalt antall kvoter vil reduseres årlig på lineær måte Utgangspunktet for denne linjen er gjennomsnittlig total mengde kvoter fase 2 cap som skal utstedes av medlemsstatene for perioden 2008-12, justert for å gjenspeile det utvidede omfanget av systemet fra 2013, samt eventuelle små installasjoner som medlemsstatene har valgt å utelukke. Den lineære faktor som årlig beløp skal redusere er 1 74 i forhold til fase 2-cap. Utgangspunktet for å bestemme den lineære faktor på 1 74 er den 20 samlede reduksjonen av klimagasser sammenlignet med 1990, noe som tilsvarer en 14 reduksjon i forhold til 2005. Det er imidlertid behov for en større reduksjon av EU ETS fordi det er billigere å redusere utslippene i ETS-sektorer Divisjonen som minimerer den totale reduksjonskostnaden, utgjør a 21 reduksjoner i utslippene i EU ETS-sektor sammenlignet med 2005 innen 2020.a reduksjon på rundt 10 sammenlignet med 2005 for sektorer som ikke er dekket av EU ETS. 21 reduksjonen i 2020 resulterer i en ETS-kapasitet i 2020 på maksimalt 1720 millioner kvoter og innebærer en gjennomsnittlig fase 3-kap 2013-2020 på ca. 1846 millioner kvoter og en reduksjon på 11 i forhold til fase 2-cap. Alle absolutte tall angitt tilsvarer dekningene i begynnelsen av den andre handelsperioden og derfor ikke ta hensyn til luftfart, som vil bli lagt til i 2012, og andre sektorer som vil bli lagt til i fase 3. De endelige tallene for de årlige utslippskapene i ph ase 3 vil bli bestemt og publisert av Kommisjonen innen 30. september 2010.Hvordan skal utslippstakten utover fase 3 bestemmes. Den lineære faktor på 1 74 som ble brukt til å bestemme fase 3-cap vil fortsette å gjelde utover slutten av handelsperioden i 2020 og vil bestemme cap for fjerde handelsperiode 2021 til 2028 og senere. Det kan bli revidert senest 2025. Faktisk vil betydelige utslippsreduksjoner på 60-80 i forhold til 1990 bli nødvendig innen 2050 for å nå det strategiske målet om begrenser den globale gjennomsnittstemperaturøkningen til ikke mer enn 2 C over preindustriell nivå. En EU-utslippsdekning på utslippsutgifter vil bli bestemt for hvert enkelt år. Dette vil redusere fleksibiliteten for de berørte installasjonene. Ikke fleksibilitet for installasjoner vil ikke være redusert i det hele tatt I løpet av et år skal kvotene som skal auksjoneres og distribueres, utstedes av de kompetente myndigheter innen 28. februar. Den siste datoen for operatørene å overgi kvoter er 30. april året etter det året utslippene fant sted Så operatørene mottar kvoter for inneværende år før de må overgi kvoter for å dekke utslippene sine for året før. Tillatelser forblir gyldige i hele handelsperioden, og eventuelle overskuddstillatelser kan nå bankes for Bruk i etterfølgende handelsperioder I dette henseende vil ingenting skifte. Systemet vil forbli basert på handelsperioder, men den tredje handelsperioden varer i åtte år, fra 2013 til 2020, i motsetning til fem år for andre fase fra 2008 til 2012. For den andre handelsperioden bestemte medlemsstatene generelt å tildele like store mengder kvoter for hvert år. Den lineære reduksjonen hvert år fra 2013 vil korrespondere bedre med forventede utslippstendenser over perioden. Hva er de foreløpige årlige utslippsnettene for perioden 2013-2013 til 2020. De foreløpige årlige kapitalstallene er som følger. Disse tallene er basert på omfanget av ETS som gjelder i fase 2 2008 til 2 012 og Kommisjonens beslutninger om nasjonale tildelingsplaner for fase 2, som utgjør 2083 millioner tonn. Disse tallene vil bli justert av flere grunner For det første vil det bli justert for å ta hensyn til utvidelsene av omfanget i fase 2, forutsatt at Medlemsstatene underbygger og verifiserer deres utslipp som følge av disse utvidelsene. For det andre vil det bli justert med hensyn til ytterligere utvidelser av ETSs omfang i den tredje handelsperioden. For det tredje vil eventuelle opsjoner av små installasjoner føre til en tilsvarende reduksjon av Fjerde tallene tar ikke hensyn til inkluderingen av luftfart og heller ikke utslipp fra Norge, Island og Liechtenstein. Vilkårene tildeles fortsatt gratis. Dine industrianlegg vil motta overgangsfri tildeling og i de medlemsstatene som er berettiget til Den valgfrie unntaket, kraftverkene kan, hvis medlemsstaten så bestemmer, også motta gratis kvoter. Det anslås det i det minste halvparten av de tilgjengelige kvotene fra 2013 vil bli auksjonert. Selv om det store flertallet av kvoter har blitt tildelt gratis til installasjoner i første og andre handelsperioder, foreslår Kommisjonen at auksjonering av kvoter skal bli grunnprinsippet for tildeling. Dette er fordi auksjonering best sikrer effektiviteten, gjennomsiktigheten og enkelheten i systemet og skaper størst incitament for investeringer i en lav-karbonøkonomi. Den passer best til forurenser betalerprinsippet og unngår å gi vanvittig fortjeneste til enkelte sektorer som har bestått på den teoretiske kostnaden av tillatelser til sine kunder til tross for at de mottas gratis. Hvordan vil kvoter bli utlevert gratis. Ved 31. desember 2010 vil Kommisjonen vedta EU-brede regler som vil bli utarbeidet under en komiteprosedyre Komitologi Disse reglene vil fullt ut harmonisere tildelingene og dermed Alle firmaer i hele EU med samme eller lignende aktiviteter vil bli underlagt de samme reglene. Regelen vil så langt som mulig sørge for at tildelingen fremmer karbon-effektive teknologier. De vedtatte reglene sørger for at tildelingene skal baseres på såkalte benchmarks, ega antall kvoter per kvantitet av historisk produksjon, i så stor grad som mulig. Slike regler belønner operatører som har tatt tidlig tiltak for å redusere klimagasser, bedre reflekterer forurenser betalerprinsippet og gir sterkere insentiver for å redusere utslippene, da tildelingene ikke lenger vil avhenge av historiske utslipp. Alle tildelinger skal fastsettes før starten av tredje handelsperiode og ingen ex - postjusteringer vil bli tillatt. Hvor installasjoner vil motta gratis tildelinger og som ikke vil. Hvordan vil negative virkninger på konkurranseevnen bli unngått. Med tanke på deres evne til å overføre økte kostnader for utslippskvoter, er full auksjonering regelen fra 2013 og fremover for elektrisitet generatorer Men medlemsstater som oppfyller visse forhold knyttet til deres sammenkobling y eller andel av fossile brensler i kraftproduksjon og BNP per innbygger i forhold til gjennomsnittet i EU-27, har muligheten til midlertidig å avvike fra denne regelen med hensyn til eksisterende kraftverk. Auksjonsraten i 2013 skal være minst 30 i forhold til utslipp i den første perioden og må øke gradvis til 100 senest 2020. Hvis opsjonen er påkrevd, må medlemsstaten forplikte seg til å investere i forbedring og oppgradering av infrastrukturen, i ren teknologi og i diversifisering av energiblandingen og forsyningskilder for et beløp i den utstrekning det er mulig, tilsvarer markedsverdien av den frie allokering. I andre sektorer vil bevilgninger gratis avvikles gradvis fra 2013, med medlemslandene enige om å starte ved 20 auksjonering i 2013, og øker til 70 auksjonering i 2020 med sikte på å nå 100 i 2027 Imidlertid vil det bli unntatt installasjoner i sektorer som er funnet å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje e Denne risikoen kan oppstå hvis EU ETS økte produksjonskostnadene så mye at selskapene besluttet å flytte produksjonen til områder utenfor EU som ikke er underlagt sammenlignbare utslippskrav. Kommisjonen vil avgjøre sektorene innen 31. desember 2009 For å gjøre dette, gjør Kommisjonen vil blant annet vurdere om de direkte og indirekte ytterligere produksjonsutgifter forårsaket av implementeringen av ETS-direktivet som en andel av bruttoverdet overstiger 5, og om den totale verdien av sin eksport og import divideres med den totale verdien av omsetning og import overstiger 10 Hvis resultatet for en av disse kriteriene overstiger 30, vil sektoren også bli vurdert å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje. Installasjoner i disse sektorer vil motta 100 av sin andel i den årlige reduserte totale mengden kvoter gratis. Av disse industriene er utslippene bestemt i forhold til de totale utslippene av utslippene i 2005 til 2007. CO 2 kostnader gikk videre i N elektrisitetspriser kan også utsette visse installasjoner for å risikere karbonlekkasje. For å unngå en slik risiko kan medlemslandene gi kompensasjon med hensyn til slike kostnader. I mangel av en internasjonal avtale om klimaendringer har Kommisjonen forpliktet seg til å endre Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte for miljøvern i denne forbindelse. Under en internasjonal avtale som sikrer at konkurrenter i andre deler av verden bærer en sammenlignbar kostnad, kan risikoen for karbonlekkasje være ubetydelig. Derfor vil Kommisjonen innen 30. juni 2010 gjennomføre en grundig vurdering av situasjonen for energiintensiv industri og risikoen for karbonlekkasje i lys av utfallet av de internasjonale forhandlinger og også ta hensyn til eventuelle bindende sektoravtaler som måtte ha blitt inngått Rapporten vil bli ledsaget av forslag som anses hensiktsmessige. Disse kan potensielt omfatte å opprettholde eller justere andelen av allo Wances mottatt gratis til industrielle installasjoner som er spesielt utsatt for global konkurranse eller inkludere importører av de aktuelle produktene i ETS. Hvem vil organisere auksjonene og hvordan vil de bli gjennomført. Medlemsstatene vil være ansvarlig for å sikre at godtgjørelsene gitt til dem er auksjonert Hver medlemsstat må avgjøre om den ønsker å utvikle sin egen auksjoneringsinfrastruktur og plattform, eller om den vil samarbeide med andre medlemsstater for å utvikle regionale eller EU-brede løsninger. Fordelingen av auksjoneringsrettighetene til medlemsstatene er i stor grad basert på utslipp i fase 1 i EU ETS, men en del av rettighetene vil bli omfordelt fra rikere medlemsstater til fattigere for å ta hensyn til lavere BNP per hode og høyere utsikter for vekst og utslipp blant sistnevnte. Det er fortsatt tilfelle at 10 av rettighetene til auksjonstillatelser vil bli omfordelt fra medlemsstater med høy inntekt per innbygger til de med lav per inntektsinntekt for å styrke den økonomiske kapasiteten til sistnevnte å investere i klimavennlige teknologier. Det er imidlertid lagt til en annen omfordelingsmekanisme på 2 for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i drivhus gassutslipp sammenlignet med referanseperioden fastsatt i Kyoto-protokollen. Ni medlemsstater har nytte av denne bestemmelsen. Enhver auksjonering må respektere regler for det indre marked og må derfor være åpen for enhver potensiell kjøper på ikke-diskriminerende vilkår. Ved 30. juni 2010 Kommisjonen vil vedta en forordning gjennom komitologiprosedyren som vil gi de nødvendige regler og vilkår for å sikre effektive, samordnede auksjoner uten å forstyrre kvotemarkedet. Hvor mange kvoter vil hver medlemsstat auksjonere og hvordan skal dette beløpet bestemmes. Alle kvoter som ikke er tildelt gratis vil bli auksjonert Totalt 88 av kvoter som skal auksjoneres av ea Ch-medlemsstaten distribueres på grunnlag av medlemsstatens andel av historiske utslipp i EU ETS For å skape solidaritet og vekst fordeles 12 av den totale mengden på en måte som tar hensyn til BNP per innbygger og prestasjonene under Kyoto-protokollen. Hvilke sektorer og gasser dekkes fra 2013. ETS dekker installasjoner som utfører spesifiserte aktiviteter Siden starten har den dekket over bestemte kapasitetsterskler, kraftverk og andre forbrenningsanlegg, oljeraffinaderier, kokosovner, jern - og stålverk og fabrikker som lager sement, glass, kalk, murstein, keramikk, papirmasse, papir og brett. For drivhusgasser dekker det for tiden kun karbondioksidutslipp, med unntak av Nederland, som har valgt utslipp fra nitrogenoksid. Fra 2013 , vil omfanget av ETS bli utvidet til også å omfatte andre sektorer og klimagasser. CO 2 - utslipp fra petrokjemikalier, ammoniakk og aluminium vil bli inkludert, slik vil N2O-utslipp f rom produksjon av salpetersyre, adipinsyre og glyokalsyreproduksjon og perfluorkarboner fra aluminiumsektoren. Fangst, transport og geologisk lagring av alle klimagassutslipp vil også bli dekket. Disse sektorer vil motta kvoter gratis i henhold til EU-brede regler, i på samme måte som andre industrisektorer som allerede er dekket. Fra 2012 vil luftfart også bli inkludert i EU ETS. Hvis små installasjoner utelukkes fra omfanget. Et stort antall installasjoner som utsender relativt lave mengder CO 2, er for tiden dekket av ETS og bekymringer har blitt reist over kostnadseffektiviteten av deres inkludering. Fra 2013 vil medlemslandene få lov til å fjerne disse installasjonene fra ETS under visse forhold. Anleggene er de som rapporterte utslipp var lavere enn 25 000 tonn CO 2 - ekvivalenter i hvert av de tre årene før søknadsåret For forbrenningsanlegg, en ekstra kapasitetsterskel på 35 MW app løgn I tillegg er det gitt medlemsstater mulighet til å ekskludere installasjoner som drives av sykehus. Installasjonene kan bare utelukkes fra ETS hvis de vil bli dekket av tiltak som vil gi et tilsvarende bidrag til utslippsreduksjoner. Hvor mange utslippskreditter fra tredjelande vil bli tillatt. For den andre handelsperioden tillot medlemmene sine operatører å bruke betydelige mengder kreditter generert av utslippsreduserende prosjekter i tredjelande for å dekke deler av utslippene på samme måte som de bruker utslippsbonus. Det reviderte direktivet utvider rettighetene to use these credits for the third trading period and allows a limited additional quantity to be used in such a way that the overall use of credits is limited to 50 of the EU-wide reductions over the period 2008-2020 For existing installations, and excluding new sectors within the scope, this will represent a total level of access of approximately 1 6 billion credits over the per iod 2008-2020 In practice, this means that existing operators will be able to use credits up to a minimum of 11 of their allocation during the period 2008-2012, while a top-up is foreseen for operators with the lowest sum of free allocation and allowed use of credits in the 2008-2012 period New sectors and new entrants in the third trading period will have a guaranteed minimum access of 4 5 of their verified emissions during the period 2013-2020 For the aviation sector, the minimum access will be 1 5 The precise percentages will be determined through comitology. These projects must be officially recognised under the Kyoto Protocol s Joint Implementation JI mechanism covering projects carried out in countries with an emissions reduction target under the Protocol or Clean Development Mechanism CDM for projects undertaken in developing countries Credits from JI projects are known as Emission Reduction Units ERUs while those from CDM projects are called Certified Emission Reductions CERs. On the quality side only credits from project types eligible for use in the EU trading scheme during the period 2008-2012 will be accepted in the period 2013-2020 Furthermore, from 1 January 2013 measures may be applied to restrict the use of specific credits from project types Such a quality control mechanism is needed to assure the environmental and economic integrity of future project types. To create greater flexibility, and in the absence of an international agreement being concluded by 31 December 2009, credits could be used in accordance with agreements concluded with third countries The use of these credits should however not increase the overall number beyond 50 of the required reductions Such agreements would not be required for new projects that started from 2013 onwards in Least Developed Countries. Based on a stricter emissions reduction in the context of a satisfactory international agreement additional access to credits could be allowed, as well as the use of additional type s of project credits or other mechanisms created under the international agreement However, once an international agreement has been reached, from January 2013 onwards only credits from projects in third countries that have ratified the agreement or from additional types of project approved by the Commission will be eligible for use in the Community scheme. Will it be possible to use credits from carbon sinks like forests. No Before making its proposal, the Commission analysed the possibility of allowing credits from certain types of land use, land-use change and forestry LULUCF projects which absorb carbon from the atmosphere It concluded that doing so could undermine the environmental integrity of the EU ETS, for the following reasons. LULUCF projects cannot physically deliver permanent emissions reductions Insufficient solutions have been developed to deal with the uncertainties, non-permanence of carbon storage and potential emissions leakage problems arising from such projects The te mporary and reversible nature of such activities would pose considerable risks in a company-based trading system and impose great liability risks on Member States. The inclusion of LULUCF projects in the ETS would require a quality of monitoring and reporting comparable to the monitoring and reporting of emissions from installations currently covered by the system This is not available at present and is likely to incur costs which would substantially reduce the attractiveness of including such projects. The simplicity, transparency and predictability of the ETS would be considerably reduced Moreover, the sheer quantity of potential credits entering the system could undermine the functioning of the carbon market unless their role were limited, in which case their potential benefits would become marginal. The Commission, the Council and the European Parliament believe that global deforestation can be better addressed through other instruments For example, using part of the proceeds from auc tioning allowances in the EU ETS could generate additional means to invest in LULUCF activities both inside and outside the EU, and may provide a model for future expansion In this respect the Commission has proposed to set up the Global Forest Carbon Mechanism that would be a performance-based system for financing reductions in deforestation levels in developing countries. Besides those already mentioned, are there other credits that could be used in the revised ETS. Yes Projects in EU Member States which reduce greenhouse gas emissions not covered by the ETS could issue credits These Community projects would need to be managed according to common EU provisions set up by the Commission in order to be tradable throughout the system Such provisions would be adopted only for projects that cannot be realised through inclusion in the ETS The provisions will seek to ensure that credits from Community projects do not result in double-counting of emission reductions nor impede other policy meas ures to reduce emissions not covered by the ETS, and that they are based on simple, easily administered rules. Are there measures in place to ensure that the price of allowances won t fall sharply during the third trading period. A stable and predictable regulatory framework is vital for market stability The revised Directive makes the regulatory framework as predictable as possible in order to boost stability and rule out policy-induced volatility Important elements in this respect are the determination of the cap on emissions in the Directive well in advance of the start of the trading period, a linear reduction factor for the cap on emissions which continues to apply also beyond 2020 and the extension of the trading period from 5 to 8 years The sharp fall in the allowance price during the first trading period was due to over-allocation of allowances which could not be banked for use in the second trading period For the second and subsequent trading periods, Member States are obliged t o allow the banking of allowances from one period to the next and therefore the end of one trading period is not expected to have any impact on the price. A new provision will apply as of 2013 in case of excessive price fluctuations in the allowance market If, for more than six consecutive months, the allowance price is more than three times the average price of allowances during the two preceding years on the European market, the Commission will convene a meeting with Member States If it is found that the price evolution does not correspond to market fundamentals, the Commission may either allow Member States to bring forward the auctioning of a part of the quantity to be auctioned, or allow them to auction up to 25 of the remaining allowances in the new entrant reserve. The price of allowances is determined by supply and demand and reflects fundamental factors like economic growth, fuel prices, rainfall and wind availability of renewable energy and temperature demand for heating and co oling etc A degree of uncertainty is inevitable for such factors The markets, however, allow participants to hedge the risks that may result from changes in allowances prices. Are there any provisions for linking the EU ETS to other emissions trading systems. Yes One of the key means to reduce emissions more cost-effectively is to enhance and further develop the global carbon market The Commission sees the EU ETS as an important building block for the development of a global network of emission trading systems Linking other national or regional cap-and-trade emissions trading systems to the EU ETS can create a bigger market, potentially lowering the aggregate cost of reducing greenhouse gas emissions The increased liquidity and reduced price volatility that this would entail would improve the functioning of markets for emission allowances This may lead to a global network of trading systems in which participants, including legal entities, can buy emission allowances to fulfil their respe ctive reduction commitments. The EU is keen to work with the new US Administration to build a transatlantic and indeed global carbon market to act as the motor of a concerted international push to combat climate change. While the original Directive allows for linking the EU ETS with other industrialised countries that have ratified the Kyoto Protocol, the new rules allow for linking with any country or administrative entity such as a state or group of states under a federal system which has established a compatible mandatory cap-and-trade system whose design elements would not undermine the environmental integrity of the EU ETS Where such systems cap absolute emissions, there would be mutual recognition of allowances issued by them and the EU ETS. What is a Community registry and how does it work. Registries are standardised electronic databases ensuring the accurate accounting of the issuance, holding, transfer and cancellation of emission allowances As a signatory to the Kyoto Protocol i n its own right, the Community is also obliged to maintain a registry This is the Community Registry, which is distinct from the registries of Member States Allowances issued from 1 January 2013 onwards will be held in the Community registry instead of in national registries. Will there be any changes to monitoring, reporting and verification requirements. The Commission will adopt a new Regulation through the comitology procedure by 31 December 2011 governing the monitoring and reporting of emissions from the activities listed in Annex I of the Directive A separate Regulation on the verification of emission reports and the accreditation of verifiers should specify conditions for accreditation, mutual recognition and cancellation of accreditation for verifiers, and for supervision and peer review as appropriate. What provision will be made for new entrants into the market. Five percent of the total quantity of allowances will be put into a reserve for new installations or airlines that ent er the system after 2013 new entrants The allocations from this reserve should mirror the allocations to corresponding existing installations. A part of the new entrant reserve, amounting to 300 million allowances, will be made available to support the investments in up to 12 demonstration projects using the carbon capture and storage technology and demonstration projects using innovative renewable energy technologies There should be a fair geographical distribution of the projects. In principle, any allowances remaining in the reserve shall be distributed to Member States for auctioning The distribution key shall take into account the level to which installations in Member States have benefited from this reserve. What has been agreed with respect to the financing of the 12 carbon capture and storage demonstration projects requested by a previous European Council. The European Parliament s Environment Committee tabled an amendment to the EU ETS Directive requiring allowances in the new ent rant reserve to be set aside in order to co-finance up to 12 demonstration projects as requested by the European Council in spring 2007 This amendment has later been extended to include also innovative renewable energy technologies that are not commercially viable yet Projects shall be selected on the basis of objective and transparent criteria that include requirements for knowledge sharing Support shall be given from the proceeds of these allowances via Member States and shall be complementary to substantial co-financing by the operator of the installation No project shall receive support via this mechanism that exceeds 15 of the total number of allowances i e 45 million allowances available for this purpose The Member State may choose to co-finance the project as well, but will in any case transfer the market value of the attributed allowances to the operator, who will not receive any allowances. A total of 300 million allowances will therefore be set aside until 2015 for this purpos e. What is the role of an international agreement and its potential impact on EU ETS. When an international agreement is reached, the Commission shall submit a report to the European Parliament and the Council assessing the nature of the measures agreed upon in the international agreement and their implications, in particular with respect to the risk of carbon leakage On the basis of this report, the Commission shall then adopt a legislative proposal amending the present Directive as appropriate. For the effects on the use of credits from Joint Implementation and Clean Development Mechanism projects, please see the reply to question 20.What are the next steps. Member States have to bring into force the legal instruments necessary to comply with certain provisions of the revised Directive by 31 December 2009 This concerns the collection of duly substantiated and verified emissions data from installations that will only be covered by the EU ETS as from 2013, and the national lists of install ations and the allocation to each one For the remaining provisions, the national laws, regulations and administrative provisions only have to be ready by 31 December 2012.The Commission has already started the work on implementation For example, the collection and analysis of data for use in relation to carbon leakage is ongoing list of sectors due end 2009 Work is also ongoing to prepare the Regulation on timing, administration and other aspects of auctioning due by June 2010 , the harmonised allocation rules due end 2010 and the two Regulations on monitoring and reporting of emissions and verification of emissions and accreditation of verifiers due end 2011.What Is a Trading System. By Van K Tharp, Ph D. Traders are constantly asking us What exactly is a system The purpose of this article will be to give you that information as clearly as possible First, we ll go through some background information to help you understand what a system is outside of the context of trading You ll learn h ow different people relate to systems according to how they relate to money The second part of this article will focus on clearly defining what a trading system is The third part of this article will focus on the broader picture of your system your trading plan Finally, we ll focus on some key elements in system development. In Robert Kiyosaki s book, Cash-Flow Quadrant he distinguishes two types of people who work for money and two types of people who have money working for them In each case, one of the major distinguishing characteristics is how they deal with systems. First, let s look at the idea of business systems McDonald s, as a major franchise, is basically a large set of systems that one buys In fact, a person who buys a McDonald s franchise must go to Hamburger University for about six months I believe that s the length of it to learn the systems for operating the franchise There are systems for food delivery, preparing food, greeting customers, serving them within a minute, c leanup, etc And all of these systems can easily be carried out by a manager who has a college degree and employees who might even be high school dropouts In other words, a system is something that is repeatable, simple enough to be run by a 16 year old who might not be that bright, and works well enough to keep many people returning as customers. Now, knowing that definition of a system, let s look at how people in the four cash flow quadrants relate to systems. The Employee Employees are basically motivated by security They have a job and they do their work to get money Employees basically run the systems They don t necessarily know that they are running a system, but that is their function For example, one employee at McDonald s will greet customers and take their order This employee is basically running the customer-greeting system. Most employees do not understand systems Instead, they just know what their job is And this is typical of employees who become traders or employees who wor k as traders They typically ask questions such as What stocks should I buy What is the market going to do Or How do I go about doing this We see it all the time in the questions we get For example, a gentleman just called into CNBC, as I m writing this, and asked the guest, What direction do you think the market may go with respect to the war and how might one profit from it These are typically employee questions And they amount to saying, I don t really understand anything, please tell me what to do The financial media thrives by answering the questions of the employee investor trader. The Self-Employed Person The self-employed person is basically motivated by control and doing it right Notice that I have often talked about how these motivations constitute some of the biases that most traders have the need to be right and the need to control the markets The self-employed person is the entire system They are basically running on a treadmill only they don t know it And the more they work , the more tired they get. Like the employee, the self-employed are working for money However, they like it a little better, because they are in charge They think working harder will make them more money and to a certain extent it does But mostly, working harder gets them tired Nevertheless, they continue to plough forward thinking that they are the only ones who can do it right. As I said earlier, the self-employed person basically is the system And quite often they cannot see the system because they are so much a part of it They are stuck in all the details In addition, they have a strong tendency to want to complexify things They are always looking for perfectionism and they believe that the perfect system must be complex They are always asking, What will make my system perfect. A lot of people come into trading from the self-employed mentality doctors, dentists, and other professionals who had their own small business in which they were basically all of the systems in one This is all they tend to know and they approach trading the same way They keep adding complexity until it works, even though this strategy seldom works The self-employed person would be likely to have a discretionary system that is constantly being changed. The Business Owner A good business owner should be able to walk away from the business for a year and come back to find it running better than before While this is an ideal type of statement, it has some theoretical truth to it This should occur because the job of the business owner is to design a group of systems to run the business so well that his employees can do the job by themselves or at least with a manager in place In other words, the business owner is someone who designs systems and these are usually simple systems. The business owner usually does very well in the trading arena if they approach the process the same way that they ve run a business before And, of course, the business owner would usually hire someone to run their trading s ystem, at a much lower wage. When Tom Basso, 1 who is interviewed in The New Market Wizards did workshops with me, he always described himself as a businessman first and a trader second Part of Tom s perspective was to look for repetitive tasks that a human being in his organization has to repeat over and over again When he found such tasks, his job was to develop a program to take that task out of human hands Routine computer programs are great examples of simple systems. The Investor The last person on the quadrant is the investor The investor is someone who invests in businesses and his her most important criterion should be, What is the rate of return of the business In other words, this person is continuing to ask, If I put money in this investment, what kind of return will I get on it High return investments e g high returns on equity are typically good businesses in which to put your money. Robert Kiyosaki describes this as the quadrant in which money is converted to wealth Rich pe ople, according to Kiyosaki, derive 70 of their income from investments and 30 or less of their income from wages. Most traders are probably not investors by this definition They buy low or sell high, trading stocks As a result, there is something they must do to generate their money Investors, in contrast, are people who typically look for places where they can put their money that generate rates of returns of 25 or higher without them doing anything If you know how to get those types of returns, then you want to hold onto those investments as long as possible Many high tech stocks were showing earnings growth rates of well over 25 , and when they did, the prices went up dramatically because this is what investors want The problem with such investments is they are not guaranteed to continue forever Many of you have probably discovered that in the last few years. What is a Trading System. What most people think of as a trading system, I would call a trading strategy This would consist of eight parts. A market filter. S et up conditions. A n entry signal. A worst-case stop loss. R e-entry when it is appropriate. A position sizing algorithm, and. You need multiple systems for different market conditions. A market filter is a way of looking at the market to determine if the market is appropriate for your system For example, we can have quiet trending markets, volatile trending markets, flat quiet markets, and flat volatile markets And, of course, the trending markets can either be bullish or bearish Your system might only work well in one of those market conditions As a result, you need a filter to determine whether your system has a high probability of working Should you trade your system or not. The set up conditions amount to your screening criteria For example, if you trade stocks, there are 7,000 stocks that you might decide to invest in at any time As a result, most people employ a series of screening criteria to reduce that number down to 50 stocks or less Examples of scree ns might include William O Neil s CANSLIM criteria 2 or a value screen for stocks with good PERs or a good PEG ratio or a fundamental screen having to do with management and its return on assets You might also have a technical set up, just prior to entry such as watching the stock to go down for seven straight days. The entry signal would be a unique signal that you d use on stocks that meet your initial screen to determine when you might enter a position either long or short There are all sorts of signals one might use for entry, but it typically involves some sort of move in your direction that occurs after a particular set-up occurs. The next component of your trading system is your protective stop This is the worst-case loss that you would want to experience and it defined 1R or your initial risk for you Your stop might be some value that will keep you in the stock for a long time e g a 25 drop in the price of the stock or something that will get you out quickly if the market turns a gainst you e g a 25 cent drop Protective stops are absolutely essential Markets don t go up forever and they don t go down forever You need stops to protect yourself As I said in Trade Your Way To Financial Freedom entering the market without a protective stop is like driving through town ignoring red lights You might get to your destination eventually, but your chances of doing so successfully and safely are very slim. The fifth component of a trading system is your re-entry strategy Quite often when you get stopped out of a position, the stock will turn around in the direction that favors your old position When this happens, you might have a perfect chance for profits that is not covered by your original set-up and entry conditions As a result, you also need to think about re-entry criteria When might you want to get back into a closed out position Under what conditions would this be feasible and what criteria would trigger your re-entry. The sixth component of a trading system is your exit strategy The exit strategy could be very simple For example, it might simply be a 25 trailing stop where you adjust the stop to 75 of the closing price whenever a stock makes a new high The stop is always adjusted up, never down. However, you may have many possible exits in addition to a trailing stop For example, a large volatility move e g 1 5 times the average daily volatility against you in a single day is a good exit Crossing a significant moving average e g the 50 day might be a great exit Technical signals are good exits e g breaking a significant trend line. Exits are one of the more critical parts of your system It is one factor in your trading of which you have total control And it is your exits that control whether or not you make money in the market or have small losses You should spend a great deal of time and thought on your exit strategies. The seventh component of your system is your position sizing algorithm Position sizing is that part of your system that controls how much you trade It determines how many shares of stock should you buy A general recommendation would be to continually risk 1 of your portfolio Thus, if you have a 25,000 portfolio, you wouldn t want to risk more than 250.Let s say you wanted to buy a stock at 10 You decided to keep a 25 trailing stop, meaning if the stock dropped 25 to 7 50 you would exit your position Since your stop is your risk per share, you would divide that 2 50 risk into 250 to determine the number of shares to purchase Since 2 50 goes into 250 100 times, you would purchase 100 shares of stock Notice that you would be buying 1,000 worth of stock 100 shares 10 00 each or four times your risk of 250 This makes sense since your stop is 25 of the purchase price Thus, your risk would be 25 of your total investment If you want to know more about position sizing, I d suggest that you read review Trade Your Way to Financial Freedom, the Definitive Guide to Position Sizing and the Introduction to Position Sizing E-Le arning Course. Finally, you need multiple trading systems for each type of market At minimum, you might need one system for trending markets and another system for flat markets. The Entire Trading System Your Business Plan for Trading 3.Remember that I said that what most people consider a trading system, is simply a trading strategy that should be part of an overall business plan Without the overall business plan, many people would still lose money Let s look at the overall context in which a trading strategy should be made your business plan I have written extensively on this subject, therefore for the purposes of this article, the following is just a brief overview. Here is a summary of what we consider to be essential for a good trading plan.1 The Executive Summary This is usually the last section written It reviews all of the material of the plan and presents it in summary form It should describe in detail the objective of the plan and then briefly describe, without a lot of detail, how the objectives will be achieved.2 A Business Description The business description should include the mission of the business, an overview of the business and its history, the products and services you provide which is growth of capital and risk control as a trader , your operations, operational considerations such as equipment needed and site location, and your organization and management of employees if any All of these topics are fairly self-explanatory, but you should take the time to write them out as part of your plan.3 An Industry Overview and Competition In the industry overview you need to look at the factors influencing the market For example, Ed Yardeni in his web site lists ten major factors influencing the market These include a globally competitive economy, a revolution in innovation, wireless access to the Internet, low tech companies having access to high tech tools and changing their businesses as a result, the need to outsource to increase productivity, and many ot her themes See for more information In addition, you also need to know who what your competition is Who are you trading against What are their beliefs What advantages do they have that you don t What advantages do you have that they don t.4 Self - Knowledge Section You need to know your strengths and your weaknesses and list them in this section You need to know how to capitalize on your strengths and avoid or overcome your weaknesses.5 Your Trading Plan Itself The tactical trading plan should be a part of your trading plan, but it should also include a your trading beliefs that form the basis of your plan, b any strategic alliances you may have, and c what you plan to do in terms of education and coaching.6 Your Trading Edges I believe your trading plan should also include a listing of all of the trading edges that you have in the market When you list your edges, you can review them often and be sure that you capitalize upon them For example, your edges might include a the fact that y ou don t have to trade, b your understanding of R-multiples and position sizing which give people a huge edge over those who have no idea about these concepts , c your ability to read a level II screen to get excellent stock trades, d your sources of information, e your ability to plan well in advance so that you have a game plan each day, f your skill in following the ten tasks of trading, g your knowledge of yourself and your strengths and weaknesses This is just a sample of the possible edges that you might have over the average trader investor.7 Financial Information This section should include three parts The first part is your budget How much money do you have What will the trading process cost you The second part will be your cash flow statement Does your plan make sense in terms of cash flow And finally, the third part will include profit and loss statements If you have no trading record, you need to make estimates based on historical testing and based on paper trading.8 Worst Case Contingency Planning Things always happen that you have not accounted for or planned for in your trading plan How will you deal with these elements What will you do if any of these things come up How will you make decisions when these elements come up. If you want more information, I have Market Mastery newsletters that were devoted to business planning. Developing a System. I am revisiting an interview I did with LTC Ken Long, a systems expert with the U S Army Here s what Ken said about developing a system. Define Who You Are Before you conduct any planning or system design, you must have a thorough understanding of who you are and what your objectives are Individual investors, private hedge fund managers, public mutual fund managers, and trust managers will have different dynamics, time frames, and risk profiles This relates to system design in that the final product must fit the circumstances and dynamics of the group or individual If you jump into system design without considerin g these basics, you will sow the seeds of future problems. Objectives In trading system design, the problem is to define what you want the system to accomplish With as many ideas, events, circumstances and adjustments that occur in system development , you have to have your objectives crystal clear in your mind If you don t know where you are going, then any old road will do. Objectives give you the basis for making choices and prioritizing actions This is not to say that objectives are static In fact, they can change as you discover either unexpected limitations or advantages in your system as it matures But before you start you must have an initial set of goals and objectives to guide you. Calibration After the system is deployed and operational , part of the process of calibrating the system is checking to see if the objectives still fit the person or organization that you have become That s a very exciting part of system design I can t tell you how often I ve been part of a design team that started with a limited set of objectives and discovered in the imagineering phase that by adjusting our sights we were able to accomplish far more for much less But, you have to start somewhere If you don t start with objectives, you are spinning your wheels. I posed this question to Ken This section is critical How will you know if your system is working or not What a re your performance benchmarks What are your criteria for knowing that your system is not working How will you make decisions when these criteria are met Will you scrap everything or just make position sizing adjustments All of these questions are critical to developing and operating a good trading system. How to Make Decisions Within the System. Here s what Ken said about this critical topic. If you don t work out how you will make decisions ahead of time, then you will certainly have to sort it out at the time of the first difficult decision If you make decisions on the spot, with no guidelines, you have two problems 1 figuring out what to do and 2 how to do it And these problems must be faced under great stress and limited time It s better to calmly sort out the decision making process ahead of time so that the decision mechanism is agreed to before hand. In the Army, no plan usually survives the first contact with the enemy, and so our goal in planning is to develop a range of alternatives that can apply to a number of scenarios Through rehearsal and analysis, we know which strategy works best for a given set of conditions The goal of strategy development is to provide the decision maker with a menu of choices that are robust enough to cover a wide range of contingencies. In general system development then, we look for robust, simple plans that can cover a wide range of conditions When you preplan like this, you don t try to force the world to adapt to your plan If you fall in love with a strategy and become emotionally invested in making it work no matter what the market or the world says, you lose the ability to adapt and learn. A real world example for a trading system might be a trader who decides to check his actual trading performance every month against the calculated system expectancy, and determine the statistical significance of the variation He might decide that any result greater than one or two standard deviations is a signal to stop trading and recalibrate the system or reconfirm the validity of the trading model and its underlying assumptions If the actual expectancy is close to the predicted expectancy, then the trader knows he s on target In modern manufacturing systems this concept is called Statistical Process Control. It lets the system controller know when the production machines are drifting out of tolerance and degrading the quality of the output to the point where the line is stopped and the machines are retooled. I asked Ken about how his advice applies in view of the fact that many trading systems are automated Here s how he responded. It s a general problem of the information age, which provides us with a wide range of automated decision support systems that can compile massive amounts of data, analyze and process it, and present us with decision packages for action based on criteria that we can specify I use a lot of these However, the key to making them work is to make sure that you understand the underlying business model and system logic When you do things automatically by computer, you need to understand what the computer is calculating and filtering I won t use power tools until I know how they work and I have mastered their use in simulations. If you have done all the preparation work that you outlined in your system design workshop, 4 and you have chosen indicators that provide you the right signals for making your trading decisions, then the right thing to do is to rely on the signals to make your decisions Periodic calibration of the system, however, is still necessary to confirm that you have chosen the correct signals and that your actions are correct If you have not done that work though, it may be the case that you simply picked up the latest hot indicator and are using it regardless of how appropriate it may be for your trading system If it fails to work as advertised, you are likely to dump it for the next hot idea that comes along Then you re not a system s trader, you are only reacting to advertising.1 We have two newsletter back issues in which we interviewed Tom Basso for those of you who would like to know more Call 919-466-0043 for more information.2 William O Neil, How to Make Money In Stocks New York McGraw - Hill, 1987.3 We have an audio program on business planning for traders that takes you through the development of a business plan.4 The workshop Ken is referring to is the, How to Develop a Winning Trading System That Fits You workshop, which we offer once or twice each year. About the Author Trading Coach Dr Van K Tharp, featured in the ever popular book Market Wizards is widely recognized for his best-selling books Trade Your Way to Financial Freedom Super Trader and his classic Peak Performance Home Study Course for traders and investors Visit him at for a FREE trading simulation game or to sign up for his FREE weekly newsletter. Guide to Trading System. Guide to the Trading System MIT201.Our commitment to continue to enhance our markets and deliver better value to customers is demonstrated by the adoption of MillenniumIT s multi-asset class, ultra-low latency platform Millennium Exchange The first download below - Guide to the Trading System MIT201 - provides detailed information on th e operation of Millennium Exchange including a generic description of its functionality. The introduction of Millennium Exchange saw latency slashed to a tenth of our previous trading system 126us at 99th percentile average Since that time we have launched new services including Sponsored Access providing non-members a direct technical connection to our order books under the trading codes of a sponsoring member firm. As well as order types such Iceberg, Hidden, Stop Loss and Stop Limit, Millennium Exchange has also seen the introduction of the Closing Price Crossing Session, to allow further trading opportunities at the official closing price for a period of time after the conclusion of the closing auction that generated it. Since November 2012, a Passive Only order type has also been introduced This will ensure the balance of an order would be expired immediately after any executions against non-displayed orders priced within the visible Bid and Offer rather than aggress a visible Bid or Offer on the book Participants can also use the Passive Only order to specify that an incoming order should be accepted only if priced within a specified number of visible price points of the prevailing BBO including the setting of a new BBO. The Full Millennium Exchange Technical Specifications can be found here. Millennium Exchange Business Parameters. The detailed operation of each Trading Service is governed by the specific configuration of Millennium Exchange for that service and the Rules of the London Stock Exchange The Millennium Exchange Business Parameters is the second Related Download above providing details of the configuration of each trading service including. details of daily trading schedule including timings. basis of calculation of opening closing prices. publication and settlement regime in operation. structure of price monitoring and ruling thresholds. order and trade types enabled including details of any minimum size constraintsparison between Trading Services including selection criteria. Overview of market maker obligation sizes EMS.